Add diagnose når konsentrasjonsvansker blir en usynlig hindring

Mange voksne og ungdommer går gjennom store deler av livet med uoppdagede konsentrasjonsvansker. De beskriver seg selv som distré, rotete eller tidsoptimist, og tenker at de bare må skjerpe seg. For noen handler dette ikke om personlighet, men om en uoppdaget ADD diagnose. Kunnskap om ADD kan være avgjørende for å forstå egen hverdag, ta gode valg og få rett hjelp.

ADD regnes som en variant av ADHD, men uten tydelig hyperaktivitet. Tilstanden gir først og fremst problemer med oppmerksomhet, fokus og planlegging. Mange fungerer tilsynelatende godt utad, men bruker store krefter på å holde hodet over vannet.

Nedenfor beskrives hva ADD er, typiske symptomer, hvordan en utredning foregår og hvorfor riktig diagnose kan gjøre en stor forskjell.

Hva er add, og hvordan skiller det seg fra adhd?

ADD (Attention Deficit Disorder) brukes gjerne om personer som har svikt i oppmerksomhet og konsentrasjon, men lite eller ingen hyperaktivitet. I dagens diagnosesystem inngår ADD i ADHD-begrepet, som overveiende uoppmerksom type. Likevel opplever mange at begrepet ADD beskriver dem bedre i hverdagen.

Kort forklart handler ADD om:

– Uoppmerksomhet: Vansker med å holde fokus over tid, særlig på oppgaver som oppleves kjedelige eller krevende.
– Konsentrasjonsbrudd: Tankene glir over i dagdrømming, bekymringer eller helt andre tema enn det en skulle gjøre.
– Organiseringsvansker: Utfordringer med å planlegge, lage struktur og holde oversikt over oppgaver og avtaler.

Mens personer med klassisk ADHD ofte blir lagt merke til på grunn av uro, pratsomhet eller impulsiv atferd, kan personer med ADD gli mer under radaren. De forstyrrer sjelden andre. De kan virke stille, rolige eller i sin egen verden. Derfor blir de ofte ikke sendt til utredning som barn, særlig ikke hvis de samtidig får gode karakterer eller oppfattes som flinke og pliktoppfyllende.

Dette gjør at mange først får en ADD diagnose i godt voksen alder. De har kanskje lenge kjent på at de jobber i motbakke, uten helt å forstå hvorfor, og kan ha rukket å utvikle både lav selvfølelse, utmattelse, angst eller depresjon som følge av langvarig stress.

Typiske tegn på add i hverdagen

Symptomer på ADD viser seg ofte i møte med krav om selvstendighet. Overgangen til videregående, studier eller arbeidsliv er for mange et vendepunkt. Når foreldre eller lærere ikke lenger følger opp tett, blir det vanskeligere å kompensere for utfordringene.

Vanlige kjennetegn er blant annet:

– Vansker med å fullføre oppgaver
En person med ADD kan starte entusiastisk, men sliter med å holde fokus helt til mål. Oppgaver blir halvferdige, innleveringer utsatt, og prosjekter ender i skippertak.

– Rot og manglende struktur
Papirer, e-poster, frister og avtaler flyter. Nøkler og mobiltelefon forsvinner. Mange beskriver det som om hodet er fullt av åpne faner som aldri lukkes.

– Tidsoptimisme og dårlig tidsstyring
Tiden glipper. Fem minutter på sofaen blir en time. Utsettelser blir en vane. Personen vil rekke alt, men undervurderer konsekvent hvor lang tid ting tar.

– Distraherbarhet
Lyder, tanker, meldinger på telefonen eller små avbrytelser kan kaste en helt ut av konsentrasjonen. Å komme inn igjen i oppgaven tar tid og krefter.

– Humørsvingninger og frustrasjon
Når man stadig føler at man ikke får til det man egentlig vet at man kan, bygges irritasjon og skam opp. Dette kan gi sinneutbrudd, sårbarhet for kritikk og indre uro.

Mange med ADD gjør det bra på skolen eller i jobben, men betaler en høy pris. De sitter lenge utover kvelden, bruker helger til å ta igjen det de ikke rakk, eller har konstant dårlig samvittighet. Utad kan de se ressurssterke ut, men erfaring viser at nettopp denne gruppen ofte blir avvist når de ber om utredning med begrunnelsen du fungerer jo så bra.

Felles for mange er følelsen av å måtte jobbe mer enn andre for å få til det samme. De kan ha brukt år på å tenke at de er late, ustrukturerte eller bare sånn. En grundig faglig vurdering kan gi en helt annen forklaring.

Hvordan foregår en utredning for add, og hvorfor er den viktig?

En ADD-utredning går i dybden på både nåsituasjon og oppveksthistorie. Målet er å avklare om konsentrasjonsvanskene skyldes ADD, eller om andre forhold kan forklare plagene bedre, som for eksempel depresjon, angst, søvnvansker, traumer eller rusbruk.

En forsvarlig utredning vil vanligvis bestå av:

– Klinisk samtale
En erfaren lege eller psykolog går gjennom symptomer, daglig fungering, tidligere livshendelser, skole- og arbeidserfaring, somatisk helse og eventuelle andre psykiske plager.

– Strukturerte intervjuer og spørreskjemaer
Standardiserte verktøy brukes for å kartlegge ADHD/ADD-symptomer systematisk. Ofte innhentes også informasjon fra barndom, for eksempel fra foreldre eller gamle skolepapirer, hvis dette er mulig.

– Tester av oppmerksomhet og kognitiv fungering
Noen steder brukes nevropsykologiske tester som et supplement for å få et mer detaljert bilde av styrker og utfordringer.

– Gjennomgang og tilbakemelding
Etter utredningen får personen en grundig gjennomgang av funnene. Her drøftes diagnose, hva den innebærer, og hvilke tiltak som kan hjelpe.

Hvis ADD bekreftes, kan behandling være aktuell. Dette kan innebære:

– Tilpasset psykoedukasjon kunnskap om ADD og hvordan hjernen fungerer.
– Struktur- og organiseringsteknikker, for eksempel bruk av huskelister, alarmer og tydelige rutiner.
– Kognitiv terapi ved tilleggsplager som angst, depresjon, lav selvfølelse eller utbrenthet.
– Ved behov kan medikamentell behandling vurderes, forutsatt at rusproblemer ikke foreligger og øvrige medisinske forhold er avklart.

Riktig diagnose kan være et vendepunkt. Mange beskriver en blanding av sorg og lettelse: sorg over år med unødvendig selvkritikk, og lettelse over at utfordringene har en forklaring og at det finnes konkrete måter å gjøre hverdagen bedre på.

For personer som kjenner seg igjen i beskrivelsene over, kan en faglig vurdering være nyttig. En erfaren psykiater eller psykolog som følger nasjonale retningslinjer kan bidra til trygg og grundig kartlegging, behandling og oppfølging.

Privatpsykiater.no tilbyr slik utredning og behandling for ADHD/ADD hos voksne, uten behov for henvisning fra fastlege.