Historikk |
||
|
Trump, -Parson Russells stamtispe |
![]() Gammelt trykk av "fox terriers" |
|
|
Mange oppdrettere har arbeidet trofast etter John Russells idealer, allikevel finnes det ingen Parson russells idag med en stamtavle som beviselig kan spores tilbake til Parson Russells stamtispe Trump. Denne hunden kjøpte han av en melkemann fordi han syntes den så ut som den perfekte foxterrier i ordets rette forstand. Rasen har opp igjennom årene blitt holdt mer eller mindre renraset på de mange «Foxhunts» som finnes i England. På alle «hunts» som jakter rev fantes (og finnes det fortsatt) en «terrierman» som hadde til oppgave å fremskaffe gode terriere til revejakt. Sognepresten (parson) John (Jack) Russell fra Devon i England «utviklet» denne terrierrasen i perioden fra 1820 og til sin død i 1883. Rasen ble hovedsakelig dannet på basis av datidens foxterriere og med et visst innslag av diverse andre terrierraser som viste gode egenskaper for hijakt. Målet var å få fram en god «revesprenger». Jack Russell la alltid mer vekt på jaktegenskapene enn på eksteriøret. Han hadde ikke så mye til overs for utstillinger, selv om han faktisk avlet fram noen av stamhundene til dagens foxterriere og var blant de første som hadde dommerverv i The Kennel Club i England. |
||
|
|
Her ser du Englands mestvinnende parson russell terrier gjennom tidene; Mindlen Hoolet of Muhlross, foran puben "The Jack Russell". Puben ligger i Swymbridge, vis-a-vis kirkegården der Parson Russell ligger begravet. Stedet besøkes stadig av parson- og jack russell-eiere fra alle verdens kanter. |
|
|
Først i 1989 ble rasen anerkjent i «The Kennel Club». I årene før anerkjennelsen dukket det opp mange varianter av såkalte «Jack russell-terriere». De fleste av disse er hvite med større eller mindre røde og/eller sorte flekker. Benlengde, kroppsbygning og gemytt varierer svært mye, og man ser ofte tydelig innslag av andre raser som f.eks. beagle, dachs, div. dverghundraser samt andre terrierraser. I de siste årene har en kortbent, dvergpreget variant vært svært populær, særlig blant hestefolk. Disse følger imidlertid ikke den standarden Jack Russell arbeidet etter; en hund på ca. 35,5 cm (14 tommer) med en atletisk, ikke for kompakt kropp og med en benlengde som står i et harmonisk forhold til kroppen. Filosofien var at der en rev kunne ta seg fram skulle også terrieren kunne ta seg fram. Russell ønsket ikke hunder med dvergpreg, d.v.s. hunder med korte, ofte krokete ben og relativt store hoder i forhold til kroppen. |
||
|
Tre engelske parson russells... |
||
|
Årsaken til at rasen ikke ble anerkjent før i 1989 er dels den store variasjonen som fantes i eksteriør og dels at mange «huntsmen» har motarbeidet rasens «inntreden» i The Kennel Club (den engelske kennelklubben). De mente at jaktegenskapene ville gå tapt til fordel for utvikling av en ren utstillinghund. En gruppe oppdrettere mente imidlertid at tilslutning til Kennelklubben ville lønne seg for å sikre rasens framtid. Trolig vil den tradisjonelle engelske revejakta bli forbudt i nær framtid og da bør oppdrettet av rasen foregå i mer kontrollerte former, mente disse. «The Parson russell Terrier Club» har arbeidet for anerkjennelse av rasen i mange år og i 1989 mente «The Kennel Club» at man hadde fått fram en såpass stor og homogen gruppe hunder at de tillot registrering av de hunder som tilsvarte den opprinnelige rasestandarden. |
||
|
Den lavbente varianten ble ikke anerkjent den gangen og fra Englands side foreligger det heller ikke planer om dette. I Australia derimot, har man anerkjent en noe mer kortbein variant, kalt Australsk jack russell. Denne typen er nylig også godkjent i Irland og av den internasjonale hunde- organisasjonen FCI. Dermed er den også godkjent av FCI's medlemsland, d.v.s. bl.a. de europeiske landene. Dette innebærer at man pr. år 2002 har anledning til å importere en kennelklubb-registrert australsk eller irsk jack russell terrier som automatisk anerkjennes av den norske kennelklubben. Dette er en egen rase med rasestandard i Kennelklubben og må ikke forveksles med de tallrike såkalte «jack russells» som sees så ofte i England og resten av Europa. |
Australsk jack russell |
|
Les mer om parson kontra jack russell her |
||