Egenskaper og bruksområder

Familiehund?

-Eller hund til jakt og/eller viltspor?

Parson russell terrieren er en positiv og aktiv hund som vil være med der tingene skjer. Den har stor evne til å tilpasse seg og vil med fast og konsekvent oppdragelse bli et kjært familiemedlem.

Den er en utholdene turkamerat året rundt. Du må ikke undervurdere dens jaktlyst, det har den i fullt monn, men til tross for at dette er en jagende rase har du for det meste selskap med din Parson dersom den går løs i skogen. Den tar seg gjerne små avstikkere for å følge ferske spor, men kommer som regel tilbake av seg selv innen få minutter.

En parson kan anvendes som støtende/kortdrivende hund etter hjort og rådyr. Hunden sporer opp dyr, setter deretter fart i dyret og foretar et kort drev, som oftest under los.

 Hunden oppsøker så eieren igjen og det blir deretter opp til de som posterer å felle dyret. Rasen er ikke avlet spesielt for drevjakt, men ut ifra erfaringer og med rett trening fungerer dette som oftest veldig bra.

Viltspor er en super aktivitet for en parson. Den får brukt nesa og hodet ordentlig og du kommer hjem med en mentalt fornøyd hund etter en spor-økt i skogen. Flere parson er blodspor-premierte og viltsporchampions. Et par er også godkjente ettersøkshunder.

Lydighet

En parson er avlet spesielt for hijakt på rev. Det kreves både mot og selvstendighet å gå inn i et trangt og mørkt hi til en motstander med ukjent størrelse og styrke. Den må ta sine egne avgjørelser under arbeidet, du vil følgelig aldri få en hund som er din selvutslettende tjener og som ubetinget lyder dine krav. Men, dersom det er noe å vinne på å gjøre deg til lags kan en Parson russell gjøre svært mye for å oppfylle dine ønsker. Rasen ser ut til å lære lydighetsøvelser og triks utrolig raskt dersom innlæring og utførelse følges av belønning. En ulempe er at også uvaner (som ikke umiddelbart brytes) innarbeides fort! Gir du en parson lillefingeren insisterer den gjerne på å få hele hånda. Den kan trikset med å sjarmere deg i senk slik at du glemmer alle tidligere vedtatte prinsipper... I hvor stor grad hunden utnytter eierens mangel på konsekvens varierer fra individ til individ. Men, terriere er sjelden seine om å utnytte en situasjon til sin fordel. Det er noe av det mest utfordrende og fascinerende ved å eie en slik stor personlighet.

Trening på "ruta"

Agility

Utover revejakt, viltspor eller jakt som kortdrivende/ støtende hund på hjortevilt, er gjerne agility favorittsporten!

Rasen er spenstig, rask og uredd. Dette er egenskaper som er nyttige i agility. Den tekniske innlæringen av hinderene går som regel raskt og greit. Det kan ta noe mer tid å lære å kontrollere energibunten, men med rett trening gjør en parson bra ifra seg på agilitykonkurranser. Til tross for at dette er en tallmessig liten rase med relativt få aktive agilityutøvere, har rasen en dobbel Norgesmester! Det finnes flere representert på det norske landslaget og det har nesten alltid vært med en eller flere parson på NM. Én har også deltatt i Verdensmesterskapet i agility. En svensk parsonekvipasje ble nr. 4 i mellomklassen i VM 2008.

En parson er som oftes omkring 35 cm i mankehøyde, dermed er de aktuelle i både liten og middels klasse i agility, ettersom grensa mellom liten- og mellomklasse går akkurat der.